Plutselig hjemreise

Etter en ultralyd-undersøkelse i slutten av mai, ble det påvist at jeg hadde lite fostervann. Min amerikanske lege anbefalte meg å dra hjem til Norge for videre oppfølging. Jeg kjente jeg ble urolig, men lettet da det ble bestemt at jeg skulle til Norge.
Stein-Ove og jeg satte oss på et lite Sesnafly i Ngaoundèrè med retning Yaounde 28.mai.


Turen med Sesnaflyet var en opplevelse og gikk helt fint. Men jeg er utrolig glad for at Stein-Ove fulgte meg helt til Norge. Etter tre uker med diare og oppkast, lavt blodtrykk og lav blodprosent hadde jeg rett og slett ikke orket å reise alene.


Jeg blir tjoret fast i bakerst i flyet. Vi var fire passasjerer og en pilot.


Stein-Ove var rask til å ta tittelen co-pilot!

Vel hjemme i Norge fikk vi omsider ultralyd på Ullevål (de var litt redd for å ta meg inn pga at jeg hadde vært innom et afrikansk sykehus...). Den koslige legen vår kunne konstatere at nå var fostervannet på et fint nivå og hun skrøt av alt hun så! Vi var utrolig lettet og glade for dette.
Det tyder da på at siden jeg var såpass dehydrert hadde jeg fått lite fostervann. Tilbake i Norge stabiliserte mage og matlyst seg, og nå slipper vi å være bekymret.
Min kjære Stein-Ove kunne sette kursen tilbake til Kamerun for å gjøre ferdig arbeidet sitt der. Han kommer tilbake til Norge tidlig i juli.

Oppholdet mitt i Kamerun ble brått avsluttet, tre uker før tiden. Det var trist å ta farvel med kollegaer og venner, men jeg sitter igjen med mange gode opplevelser og minner for livet.
Jeg ville aldri ha vært foruten dette året!

MPP Bjørseth, Norge

17.mai i Kamerun

Ingenting er mer norsk enn en nordmann i utlandet. Vi misjonærer her i Kamerun er ikke noe unntak.
I dag har vi feiret tradisjonell norsk 17.mai. Vi startet med en lang og god 17.mai frokost på skolen. Blant godsakene var både laks og spekeskinke!

Elevene hadde underholdning med Wergeland som tema, og vi gikk i vårt lille 17.mai-tog. Kamerunere og amerikanere som så oss sperret opp øynene men jublet med.

Norsk tradisjon tro hadde vi kaffe, kaker og leker på DNS.



Stein-Ove sto tappert og mottok våte svamper fra drevne misjonærbarn som har blitt gode til å sikte etter å ha brukt utallige timer på å kaste på mango i trærne.
Festlighetene ble rundet av med storskjermvisning av ”Flåklypa grand prix”!
Gud signe vårt dyre fedreland. Og Gud signe Kamerun!

MPP Bjørseth, Kamerun

Under over alle under!

Det er stort og det er helt herlig; jeg er gravid. Eller, VI er gravide.
Jeg er 25 uker på vei og har termin i slutten av august. Jeg er meget frisk og rask, nærmest ”symptomfri”, men magen røper likevel at det er noe stort på gang.

Vi har vært på ultralyd her i Ngaoundèrè. Der fikk vi sett nurket og det vi så tyder på at det er en liten guttebaby vi venter på!

Det er i grunn uproblematisk å gå gravid her. Det er riktignok litt varmt, men det plager meg ikke så mye. Er jeg for lenge i sola blir jeg svimmel og rar, men det er kontrollerbart. Jeg har måttet bytte malaria-profilakse, men det var heller ikke noe problem.
Ellers har det sine store fordeler å gå gravid her; jeg trengte bare å kjøpe sommergarderoben av mammaklær (gjorde litt innkjøp da vi var i Norge i januar), all mat lages fra bunnen (av kokka vår) og det er rik tilgang på frukt og grønt, vi har et basseng her jeg kan bruke så mye jeg vil, jeg (som alle de andre misjonærene) går hjem til dekket middagsbord klokka 1300 og tar en pust i bakken før jeg tar et jobbskift senere på dagen, og jeg går rundt i et miljø med minimalt med eksos og sigarettrøyk.

Mine svangre dager her går med til knipeøvelser, trankapsel-svelging (ikke morsomt), alt for lite trening, lesing i GRAVID-blader som Anne-Beathe har vært så snill og sendt meg, syngning og tralling for magen, samt tid sammen med min meget snille og oppmerksomme mann som er stolt som en hanefar!
Som gravid skal man ikke fly de siste to månedene – dette passer helt perfekt med skoleårets slutt, så jeg får fullført kontrakten min her i Kamerun. Vi setter oss på flyet den 18.juni og er hjemme den 19.

Vi trives veldig godt med å være her i Kamerun, og nyter den siste tiden, men nå ser vi også fram til å komme hjem og gjøre i stand for den lille -og ikke minst til vi får holde han i armene våre i august!

MPP Bjørseth, Kamerun

29 år for første gang

Stein-Ove ikledd en av bursdagsgavene; en Cameroun-treningsdrakt.
30.4.08 var dagen.
Madeleine, kokka vår, ble sendt på "kurs" hos nabokokken for å lage fløtegratinerte poteter. Det var dagens første positive overraskelse for bursdagsbarnet.
Senere kom naboene med gitar, ballonger, rose og kort og sang bursdagssangen på tre forskjellige språk.
På ettermiddagen hadde Stein-Ove klubb for de norske barna her på stasjonen. Barna hadde gjemt seg og overrasket ham med sang og hyllet han med gullkrone!

Ei av jentene i Malaïka kom med presang, og utover kvelden kom våre norske venner og kolleager innom på en kaffekopp. Det var veldig koselig!

MPP Bjørseth, Kamerun

Besøk i landsbyen Ngaoudjoum

Spenninger

Klokka er 23:30 torsdagskveld. Stein-Ove kjenner trangen. Han kan bare ikke la være å rydde i medisinskuffen. Paracet og Ibux legges sirlig inn i esker. Det sorteres, merkes og stables. Slitte plastre kastes og vitaminene alfabetiseres. Fingrene kribler enda. Nå står roteskuffa for tur. Ark etter ark gås igjennom, penner sjekkes for blekkinnhold, permer og hullmaskin kommer fram. Klokka drar seg mot 00:30. Da er det visst tid for å vaske toalettet og servanten, og ikke nok med det: sluket til vasken og dusjen får en real omgang med klut, børste og klorin.
Nå er det vel på tide og legge seg?
Nei - Stein-Ove finner fram barbersaker og saks. Nå skal det både klippes hår og barberes skjegg - og det er ikke gjort i en håndvending.
Jeg står og ser på og smiler, for jeg vet hva som er i vente: Nå kommer det regn og torden. Min mann er en smule værsjuk, og får trykk i hodet og en veldig trang til å rydde når det brygger opp mot torden og brak. Han er til å stille klokka etter.
Få timer etterpå satte regnvær og torden inn.



I regntiden kommer mange små ubudne gjester...

MPP Bjørseth, Kamerun

Bra initiativ i Yoko

154 elever er stilt opp mens det kamerunske flagget heises. Nasjonalsangen synges med kraftige barnestemmer. Skoledagen i Yoko (en landsby utenfor Ngaoundèrè) kan begynne.
Skolen her er unik i den forstand at det er foreldrene som har tatt initiativ til å starte og bygge skolen.
Dette er et positivt tiltak som vi vil være med å støtte oppunder. I forrige uke var vi der med DNS og delte ut kladdebøker, skrivesaker, en fotball og ballonger.
Mange skjønner nå at skole og utdanning er et viktig steg i riktig retning.



Skolen består av to klasserom i mur, med bølgeblikkstak. De har ingen krakker eller pulter. Det er ingen dører, så kyrne har gått inn og etterlatt seg spor i sementen. De har to tavler og kritt. Flere av elevene går mange kilometer, hver dag, for å komme på skolen.
Det er mulig vi drar tilbake og støtter skolen mer, men det er viktig å finne en balansegang slik at de ikke mister det flotte initiativet de har startet og bare blir passive mottakere.

MPP Bjørseth, Kamerun

L'extreme nord

Vi har vært på påskeferie, vært på fjellet og fått sol, som mange av dere sikkert også har fått.
Men der slutter vel også sammenligningene. Vi har vært en uke i Maroua, sammen med det glimrenede reisefølget; familien Madland.
Maroua ligger langt nord i Kamerun, og vi fikk sett et nytt Kamerun. Landskapet og klimaet var helt anderledes der. Det var artig å se.
På dagtid lå temperaturen på +45. Den sank med ti grader på natta.
Air-condition var et must!


Løvespor

En dag kjørte vi til Wasa Nasjonalpark på safai. Jeg, Bente, hadde ikke høye forventninger. Jeg har tross alt vært på safari i Kenya(!). Men, vi var veldig heldige og fikk sett veldig mange dyr. Safarien i Kamerun var faktisk veldig bra, også sammenlignet med Kenya.
Se bare her:


En flokk på ca 400 elefanter


Antiloper og villsvin (Pumba)


Løve


Sjiraffer


Stork

var noe av det vi så!

MPP Bjørseth, Kamerun

GOD PÅSKE

Siste dag før ferien hadde vi invitert foreldre til et rituelt påskemåltid på Den Norske Skolen. Denne type måltid har røtter i urkristen historie, og er en sammensmelting av jødisk og kristen tradisjon. Vi spiste usyra brød og bitre urter dyppet i "vin",
til minne om hvordan Gud reddet Israelsfolket ut av Egypt.
Elevene leste bibeltekster om hvordan folket ble reddet fra Farao og hans hær, gjennom Sivsjøen, og vi dyppet persille i saltvann til minne om dette og vår dåp.
Vi drakk lidelsens beger, kjærlighetens beger, velsignelsens beger og håpets beger.

Et høytidelig og fint opplegg for både store og små, hvor vi fikk fokusert på påsken egentlig handler om.

De to årstidene

Vi har nå hatt nesten et halvt år med tørketid. Nå venter en varm periode, (opp mot 40 grader) før regntida setter inn.
Det blir deilig med regn igjen nå.

Huset på prærien

Nå er jeg hjemme igjen, i Ngaoundèrè. Jeg har vært med som lærer på utestasjonen, fire timer herifra, i nesten to uker. Det har vært to rolige og gode uker.
Her er en liten stemningsrapport fra Meiganga:



Jeg sitter og ser ut. Regntiden starter i dette minutt. Først var det svak torden, så blåste det skikkelig opp - masse støv, sand og tørre blader virvlet opp. Kameruneserne løp hjemover. Geitene bak huset breker og søker ly under det ruvende mangodtreet. Støvet legger seg raskt. Det er deilig å høre dundringen av regn på bølgeblikktaket.
Jeg sitter inne i huset på prærien, titter ut av vinduet, leser og nyter roen og freden.
Like brått som det kom slutter det. Nå høres kun lyden av vann som sildrer ned fra taket.
Jeg trekker ut stikkontanktene for tordnet kommer tilbake.
Stearinlys og fyrstikker ligger klare på bordet.

MPP Bjørseth, Kamerun

Grenseløs spilling

Hver tirsdags ettermiddag møtes kamerunske og norske jenter i alderen 10-13 år, på jenteklubb.



De fire kamerunske jentene som kom i dag, Naomi, Jasmine, Christelle og Marie-Nöel, var bare fem minutter forsinket. Det er lite her i Kamerun. Det tyder nok på at de er glad i jenteklubben.
De tar av seg skoene, håndhilser høflig på de norske og setter seg i sofaen. De ser litt rundt på tingene som de to norske utvekslings-studenten, Eline og Helene har i leiligheta si før en bunke med UNO-kort blir lagt på bordet. Oppmerksomheten rettes mot spillet.
UNO har de lært av de norske jentene. Gjennom spill blir alle engasjert og praten går lystig rundt bordet.

Så er det tid for at de kamerunske jentene skal lære de norske et spill. Da tar vi turen ut, setter oss på bakken og tar noen steiner til hjelp. Steinene blir flittig flyttet rundt av raske hender mens en fransk sang blir sunget. De norske jentene lærer spillet etter hvert.

Jenteklubben ble til av to grunner. Den ene var for å få kamerunske og norske jenter til å være mer sammen. Den andre grunnen var for å gi kamerunske jenter et fritidstilbud. Det er ikke like mye å velge i her som i Norge. Jentene går på søndagsskole og ellers bruker de noen ettermiddager på å flette venninnenes hår.

Bra initiativ Eline og Helene!

Uro i sør

I de siste dagene har det vært uro i de store byene sør i Kamerun, særlig i Douala og Yaoundé. Det har vært politiske demonstrasjoner og enkelte steder har demonstrasjonene kommet ut av kontroll. Vi som er misjonærer her i nord Kamerun merker ingenting til urolighetene. Det er nesten litt rart at det er opptøyer i sør mens det er så fredlig rundt oss. Vi er forberedt på at telefon og Internett kan bli kuttet i hele landet. Det er ganske vanlig at det skjer her når det er urolige tider.
Siden nyhetene om uroen har nådd Norge (de store norske nettavisene skriver om dette i dag) er det viktig å melde om at vi føler oss trygge og at vi ikke merker noe til uroen her hos oss. Skulle uroen mot formodning spre seg har vi en god avtale med franske myndigheter om beskyttelse og om evakuering. Vi vil oppfordre dere til å be for Kamerun! Turistministeren som var med på åpningen av millenniumskirken på søndag sa at ”i Kamerun bor 260 stammer i fred”. Be om at det forsetter!

Kirkeinnvielse og Norgesbesøk

Forrige uke var noe utenom det vanlige.
Opp mot 200 norske gjester kom til byen vår for å være med på kirkeinnvielsen av Milleniumskirken, og for å oppleve Kamerun. Kirka er stor og flott. Hva er bedre enn at kirkene blir fulle? Jo, at det bygges nye og større kirker.
Til stede på åpningen var Kameruns turistminister, provinsens guvernør, byens borgemester, biskopen på Møre og representanter fra Lamidoen (den muslimske lederen).Hvis jeg forsto rikig så donerte Lamidoen ei ku! Ikke værst.



Kameruneserne satte veldig stor pris på besøket og oppmerksomheten og gavene som ble gitt. Det var en fest dag!

Mamma og pappa var med på turen. Det var veldig koselig! De syntes de opplevde mye bra på kort tid. De fikk være med på rekordlange gudstjenester, besøkt en landsby og sett livet der, kjørt dårlige busser på dårlige veier, vært på safari, sett ulike deler av misjonsarbeidet som drives her, holdt en ufattelig svær pytonslange, møtt våre kamerunske venner, vært inne hos Lamidoen, og sett oppvisning av hans menn og sett den flotte Tello-fossen. Her ble en av Tarzan-filmene spilt inn.





En uke går fort når det skjer så mye, men det er godt at både kamerunske og norske deltakere var fornøyde!

Fete de la jeunesse

11.februar er ungdommens nasjonaldag her i Kamerun.
Ungdommene samles på festplassen i byen, og her er det skikkelig 17.mai-stemning. Skole etter skole marsjerer taktfast over plassen. Noen syngende, drillende og noen dansende.

Vi benyttet kvelden til å gå ut på byens fineste restaurant, ”Plazza”, og spise sammen med ungdommen.
Etterpå ble stua vår omgjort til kinosal. Prosjektor, brus, godis og ”Borat” fylte stua.


En fin måte og late som vi fortsatt er unge og hippe på.


MPP Bjørseth, Kamerun

En hjelpende hånd

En gang i måneden samles rundt 60 barn på sykehuset utenfor misjonsstasjonen. Dette er barn som har mistet en eller begge foreldrene i AIDS. Primus motor for dette initiativet er sosialarbeider Fanta. Hun tar barnas hverdag på alvor. Hun har samtaler med ungene og underviser dem om høflighet og kristendom.


Fanta, Astrid (fung.rektor v/DNS) og jeg.

Elevene ved Den Norske Skolen samler inn penger til disse barna. For pengene har Fanta kjøpt ris og bønner. I dag er det matutdeling.



Ungene stiller seg fint opp etter høyde.
Barnas navn blir ropt opp og de tar i mot hver sin pose. Fanta fører nøye lister og sjekker opp om de faktisk hører til i gruppen. Når alle navna er ropt opp står 10-12 håpefulle unger igjen. De er ikke med i gruppen men har sneket seg med i håp om å få litt mat til seg og sin familie.

Det er en del skjebner i dette landet, men det r godt at det er folk som Fanta som bryr seg og gir en håndsrekning.


MPP Bjørseth, Kamerun

Lykkelege hender

Brått etter en koselig juleferie kom budskapet om at bestemor hadde gått bort.
Vi tok turen til Norge for å følge bestemor til hennes siste hvilested.


Lykkelege hender -
hendene skaper brød,
deler ut føde ved dekte bord, til svoltne munnar.
Tøy glir igjennom dei, blir til klær
klær glir igjennom dei, blir reine og glatte.

Lykkelege hender -
vatn lever dei i, og tek i tre,
i jønn og i mangt slags metall,
kaldt og varmt.
Blomar får dei røre ved, og alt som skal vekse,
stryke eit dyr over pelsen,
stø opp ei plante som held på bognar.
Heile dagen er hendene fulle.

Og når natta er der
søv dei inn i mørkret
stille og varme
hos to andre stille og varme hender.

Lykkelege hender.
Ein gang skal det bli sælt
å få kvile for godt.

(Utdrag av Haldis Moren Vesaas: "Lykkelege hender")

MPP Horten, Kamerun

Juleferie

Koselig at flere av dere savner nye innlegg på bloggen vår. Desverre så har internettforbindelsen i desember vært usedvanlig dårlig. Her er et lite innblikk fra juleferien og besøket vårt:

Lillemarkedet i byen er en spennende plass.

Vi ble innvitert til en liten landsby. Der ble vi servert mat på lokalt vis. En interessant oppevelse.

Her er vi på safari.

Vi så: antiloper, bøffler, vortesvin, flodhester, krokodiller, gaseller, bavianer, mange fugler og elefantbæsj.


Vi tok med gjestene våre på verdens verste veier....
Spennende og slitsomt!


Underveis krysset vi bruer som var hakket for spennende. Her måtte vi legge på plass de løse plankene før vi kunne kjøre over.



Målet for den lange turen var Limbe. Et feriested hvor vi badet i store bølger.


GODT NYTT ÅR!

MPP'ene i Kamerun