Grenseløs spilling

Hver tirsdags ettermiddag møtes kamerunske og norske jenter i alderen 10-13 år, på jenteklubb.



De fire kamerunske jentene som kom i dag, Naomi, Jasmine, Christelle og Marie-Nöel, var bare fem minutter forsinket. Det er lite her i Kamerun. Det tyder nok på at de er glad i jenteklubben.
De tar av seg skoene, håndhilser høflig på de norske og setter seg i sofaen. De ser litt rundt på tingene som de to norske utvekslings-studenten, Eline og Helene har i leiligheta si før en bunke med UNO-kort blir lagt på bordet. Oppmerksomheten rettes mot spillet.
UNO har de lært av de norske jentene. Gjennom spill blir alle engasjert og praten går lystig rundt bordet.

Så er det tid for at de kamerunske jentene skal lære de norske et spill. Da tar vi turen ut, setter oss på bakken og tar noen steiner til hjelp. Steinene blir flittig flyttet rundt av raske hender mens en fransk sang blir sunget. De norske jentene lærer spillet etter hvert.

Jenteklubben ble til av to grunner. Den ene var for å få kamerunske og norske jenter til å være mer sammen. Den andre grunnen var for å gi kamerunske jenter et fritidstilbud. Det er ikke like mye å velge i her som i Norge. Jentene går på søndagsskole og ellers bruker de noen ettermiddager på å flette venninnenes hår.

Bra initiativ Eline og Helene!

Uro i sør

I de siste dagene har det vært uro i de store byene sør i Kamerun, særlig i Douala og Yaoundé. Det har vært politiske demonstrasjoner og enkelte steder har demonstrasjonene kommet ut av kontroll. Vi som er misjonærer her i nord Kamerun merker ingenting til urolighetene. Det er nesten litt rart at det er opptøyer i sør mens det er så fredlig rundt oss. Vi er forberedt på at telefon og Internett kan bli kuttet i hele landet. Det er ganske vanlig at det skjer her når det er urolige tider.
Siden nyhetene om uroen har nådd Norge (de store norske nettavisene skriver om dette i dag) er det viktig å melde om at vi føler oss trygge og at vi ikke merker noe til uroen her hos oss. Skulle uroen mot formodning spre seg har vi en god avtale med franske myndigheter om beskyttelse og om evakuering. Vi vil oppfordre dere til å be for Kamerun! Turistministeren som var med på åpningen av millenniumskirken på søndag sa at ”i Kamerun bor 260 stammer i fred”. Be om at det forsetter!

Kirkeinnvielse og Norgesbesøk

Forrige uke var noe utenom det vanlige.
Opp mot 200 norske gjester kom til byen vår for å være med på kirkeinnvielsen av Milleniumskirken, og for å oppleve Kamerun. Kirka er stor og flott. Hva er bedre enn at kirkene blir fulle? Jo, at det bygges nye og større kirker.
Til stede på åpningen var Kameruns turistminister, provinsens guvernør, byens borgemester, biskopen på Møre og representanter fra Lamidoen (den muslimske lederen).Hvis jeg forsto rikig så donerte Lamidoen ei ku! Ikke værst.



Kameruneserne satte veldig stor pris på besøket og oppmerksomheten og gavene som ble gitt. Det var en fest dag!

Mamma og pappa var med på turen. Det var veldig koselig! De syntes de opplevde mye bra på kort tid. De fikk være med på rekordlange gudstjenester, besøkt en landsby og sett livet der, kjørt dårlige busser på dårlige veier, vært på safari, sett ulike deler av misjonsarbeidet som drives her, holdt en ufattelig svær pytonslange, møtt våre kamerunske venner, vært inne hos Lamidoen, og sett oppvisning av hans menn og sett den flotte Tello-fossen. Her ble en av Tarzan-filmene spilt inn.





En uke går fort når det skjer så mye, men det er godt at både kamerunske og norske deltakere var fornøyde!

Fete de la jeunesse

11.februar er ungdommens nasjonaldag her i Kamerun.
Ungdommene samles på festplassen i byen, og her er det skikkelig 17.mai-stemning. Skole etter skole marsjerer taktfast over plassen. Noen syngende, drillende og noen dansende.

Vi benyttet kvelden til å gå ut på byens fineste restaurant, ”Plazza”, og spise sammen med ungdommen.
Etterpå ble stua vår omgjort til kinosal. Prosjektor, brus, godis og ”Borat” fylte stua.


En fin måte og late som vi fortsatt er unge og hippe på.


MPP Bjørseth, Kamerun

En hjelpende hånd

En gang i måneden samles rundt 60 barn på sykehuset utenfor misjonsstasjonen. Dette er barn som har mistet en eller begge foreldrene i AIDS. Primus motor for dette initiativet er sosialarbeider Fanta. Hun tar barnas hverdag på alvor. Hun har samtaler med ungene og underviser dem om høflighet og kristendom.


Fanta, Astrid (fung.rektor v/DNS) og jeg.

Elevene ved Den Norske Skolen samler inn penger til disse barna. For pengene har Fanta kjøpt ris og bønner. I dag er det matutdeling.



Ungene stiller seg fint opp etter høyde.
Barnas navn blir ropt opp og de tar i mot hver sin pose. Fanta fører nøye lister og sjekker opp om de faktisk hører til i gruppen. Når alle navna er ropt opp står 10-12 håpefulle unger igjen. De er ikke med i gruppen men har sneket seg med i håp om å få litt mat til seg og sin familie.

Det er en del skjebner i dette landet, men det r godt at det er folk som Fanta som bryr seg og gir en håndsrekning.


MPP Bjørseth, Kamerun