mandag 22. oktober 2007

Fra dur til moll

Klokka ringer 05:50 og det er søndag morgen…. Jeg må opp tidlig fordi koret vi er med i, Credo, skal synge på gudstjenesten i dag.
Stein-Ove har forlatt bassgruppa og blitt gitarist. Det klarer han bra, men på hver korøvelse må han kjempe for å få igjennom hvilken dur de ulike sangene skal spilles i. Korlederen liker visst å prøve en fire-fem ulike durer før han lander på den Stein-Ove foreslo aller først…
På forrige korøvelse fikk vi klar beskjed om å ha blå overdel og svarte bukser/skjørt på søndag.
Stein-Ove er på to ben og fire brødskiver med sjokoladepålegg blir fordøyd. Stein-Ove tar på seg svart bukse, blå skjorte og svarte sko – alt kjøpt inn på under ti minutter dagen før. ”Ingen skal kunne utsette noe på klærne mine, i alle fall!” sa Stein-Ove da han gikk ut av døra. ”Nei,” sa jeg ”blusen min er jo turkis, men det blir vel et hav av blåfarger i koret tenker jeg!”
En sliten buss tar oss med til kirka utenfor byen. Vi står hånd i hånd i en stor sirkel utenfor og ber, går igjennom hvilke åtte sanger vi skal synge og hvilke durer de skal spilles i. ”B!” skyter Stein-Ove inn, tydelig misfornøyd med at korlederen har brukt helga til å sjonglere med durer. Jeg for min del står og tenker på at alle i dette koret visste at ”blå overdel” ikke betydde hvilken som helst blåfarge…. Det betydde visst lyseblå. Så feil kan man ta!
Gudstjenesten er fin, men lang. Jeg skjønner ikke mye, men jeg skjønner at det nærmere seg slutten. Drøye to timer på en trebenk uten ryggstø og den slitne bussen blir plutselig attraktiv. Jeg lurer litt på hvorfor det ble nevnt åtte sanger, for vi har bare sunget to.
Svaret får jeg da vi kommer ut av kirka: Vi skal synge på den neste gudstjenesten også.
Vi var ærlig talt ikke særlig motiverte for to nye timer, men det gikk bra. Presten klarte å knipe inn litt på tida. Klokka 14:00 var vi hjemme igjen.



MPP Bjørseth, Kamerun

4 kommentarer:

Anonym sa...

Morsomt! Kleskoden klar,innkjøpene gjort,dere var pyntet,glade og fornøyde-,men blått var tydeligvis ikke bare blått. Dere var så fine,så!! Sopran i turkis,gitarspiller i bassblått og kor i B-dur! Men å sitte på harde trebenker uten ryggstø i 4 timer!!? Ble det enda flere blåfarger etterpå....??
TAKK for at dere beskriver alt så levende,får nesten følelsen av å være der sammen med dere når det skjer!!
Klemmer fra meg. ;)

grethe sa...

Hei på dere to tøffe nordmenn i Kamerun! Artig å lese om livet deres der. Søndagene ser ut til å kunne bli intense :) Har dere fri på lørdagene, og har dere TV og sånt no? Hva finner dere på i fritiden liksom? Det er vel sikkert fortsatt mye å bli vant med og å se, oppleve og oppdage. Skulle ønske jeg kunne ta en sving nedover for å se det "live". Morsomt å se dere i kor - litt annerledes enn Østby ungdomskor?! klem

Bente og Stein-Ove sa...

Hei på a Grethe.
Du har rett i at søndagene er travle. Vi er jo b-mennesker og liker og sove litt lengre, men det går bra. Det er veldig all right på gudstjenestene. Etterhvert forstår vi vel innholdet bedre også. SO jobber også på søndags ettermiddagene. Da er han med på korøvelse for det koret som skal til Norge (info om det kommer på bloggen snart). Ellers har jeg fri i helgene, og SO har også stort sett fri lørdager. Vi har ikke TV men en bærbar PC som vi bruket til å se litt filmer og serier på. Har med litt fra Norge :-)
Ellers har vi besøk, eller er på besøk. Spiller litt brettspill med folket her, synger og spiller litt gitar (So og jeg, møter, korøvelser, bibelgrupper ol. Nok å gjøre. Jada! Bare å komma innom det Grethe, du er hjertlig velkommen! Hehe. Vi høres.

Anonym sa...

Hei Bente.
Her var det mye morsom lesing, Marita og jeg har sittet sammen og sett gjennom bloggen nå.
(U)heldigvis hadde vi litt trøblete vann i Oslo noen dager, så Marita skjønte den biten med og koke vann til drikking, og jeg satte plutselig veldig stor pris på kjøkkenkrana mi. Slanger og krypdyr av type gresshoppe svermer er vi også veldig glad for at vi ikke har, (klarer oss med slangene i montrene på Tøyen). Marita trives i 5 klasse, men merker nok litt at det ikke er småskole trinn lenger. Uansett var det veldig morro og lese om hvordan dere har det der nede, og vi kommer nok til og bli faste tilskuere av bloggen deres. Lykke til begge to.

Marita og Nina

P.S. Marita og jeg synes apekatten var kjempesøt også....