Høyt henger de og sure er de...

Neida, ikke alle er sure, men noen er godt brukt – og det kjennes på lukta. I mangel på klesbutikker kjøper Stein-Ove klær fra trær. Han fant seg en fin olabukse og en relativt tøff skjorte her en dag. Kjøpet blir inspisert av våre kollegaer/venner/naboer/medsammensvorne; Stine og Jan Erik.




MPP Bjørseth,Kamerun

African Idol 2008

Del 1
Kun lyden av tilfredse gresshopper og en dryppende kran er å høre. Luften ligger tung og klam i matsalen på skolens internat.
I gjenskinnet fra en spektakulær solnedgang ser man silhuettene av en gruppe nervøse ungdommer. Silhuettene av deltagerne på ”African Idol 2008”.

Et kor fra Kamerun skal reise til Norge på turné sommeren 2008.
17 korister skal velges ut fra en håndplukket gruppe på 40 ungdommer.

Det har tidligere vært ett uttak, en slags fusjon mellom to kor; Voix Angeluiqe og Gospel Singers. Kriteriene for å være med blant de utvalgte, i tillegg til å ha en usedvanlig god sangstemme, er at de alle må være elever på ungdomsskolen College Protestante, at de har god oppførsel og ikke forsømmer skole og lekser.
Dette koret skriver historie her i Kamerun. Det er første gangen det blir gjort en sammenslåing mellom to kor og første gangen at et kor skal synge sanger på forskjellige lokale stammespråk og kun bruke lokale instrumenter!
Bygge opp en stolthet rundt sin musikalske kulturarv.

Mr. Honore er korets leder og han er en positiv og karismatisk musikkelsker med høy arbeidsmoral. Direkte fra sykehuset, syk av malaria, møter han opp utslitt og mager på øvelse. Etter at første sangen er sunget er malaria glemt og han har for lengst flydd inn i sin musikalske verden.

Livsglade ungdommer i sin beste alder fyller nå sjel og sinn med ubeskrivelig vakker sang. Det en sann fryd å høre på når de stemmer i på sine afrikanske toneleier.
De har en utstråling og rytme som en hver nordisk korist vil finne misunnelsesverdig.
Undertegnede er så privilegert at han får være en del av dette.
Hortens hovedoppgave i Kamerun er å klargjøre koret til Norgesturneèn sommeren 2008.
Gjennom hele høsten vil han observere koret, lage notater og gjøre seg kjent med sanger og korister.
Dette ser meget lovende ut og det blir ikke en enkel oppgave å velge ut de 17 beste når det er så mange gode sangere samlet.



Fortsettelse følger…

MPP Horten, Kamerun

Fra dur til moll

Klokka ringer 05:50 og det er søndag morgen…. Jeg må opp tidlig fordi koret vi er med i, Credo, skal synge på gudstjenesten i dag.
Stein-Ove har forlatt bassgruppa og blitt gitarist. Det klarer han bra, men på hver korøvelse må han kjempe for å få igjennom hvilken dur de ulike sangene skal spilles i. Korlederen liker visst å prøve en fire-fem ulike durer før han lander på den Stein-Ove foreslo aller først…
På forrige korøvelse fikk vi klar beskjed om å ha blå overdel og svarte bukser/skjørt på søndag.
Stein-Ove er på to ben og fire brødskiver med sjokoladepålegg blir fordøyd. Stein-Ove tar på seg svart bukse, blå skjorte og svarte sko – alt kjøpt inn på under ti minutter dagen før. ”Ingen skal kunne utsette noe på klærne mine, i alle fall!” sa Stein-Ove da han gikk ut av døra. ”Nei,” sa jeg ”blusen min er jo turkis, men det blir vel et hav av blåfarger i koret tenker jeg!”
En sliten buss tar oss med til kirka utenfor byen. Vi står hånd i hånd i en stor sirkel utenfor og ber, går igjennom hvilke åtte sanger vi skal synge og hvilke durer de skal spilles i. ”B!” skyter Stein-Ove inn, tydelig misfornøyd med at korlederen har brukt helga til å sjonglere med durer. Jeg for min del står og tenker på at alle i dette koret visste at ”blå overdel” ikke betydde hvilken som helst blåfarge…. Det betydde visst lyseblå. Så feil kan man ta!
Gudstjenesten er fin, men lang. Jeg skjønner ikke mye, men jeg skjønner at det nærmere seg slutten. Drøye to timer på en trebenk uten ryggstø og den slitne bussen blir plutselig attraktiv. Jeg lurer litt på hvorfor det ble nevnt åtte sanger, for vi har bare sunget to.
Svaret får jeg da vi kommer ut av kirka: Vi skal synge på den neste gudstjenesten også.
Vi var ærlig talt ikke særlig motiverte for to nye timer, men det gikk bra. Presten klarte å knipe inn litt på tida. Klokka 14:00 var vi hjemme igjen.



MPP Bjørseth, Kamerun

Foreldre...?

Det er ikke bare fersk frukt og klisjemalerier som kommer på døra for å bli solgt. En skjønn liten skapning av en bylt tilbys det barnløse misjonærparet. For 170 NOK kan vi adoptere en gutt!
Den mørke babyen ser på oss med blanke øyne og håper på en ny familie. Bente smelter. Med et smil om munnen og med et stort håp om og endelig bli mor, titter hun ømt og bedene på meg.
Jeg tror ikke jeg har sett noen større og våtere bambiøyne enn de Bente gav meg når jeg avslo kjøpet.
Som den drevne allergiker jeg er, og i tillegg skeptisk til alle skapninger som er mer eksotisk enn en bjellku, tok jeg på vegne av husstansen en fornuftig avgjørelse. Med klump i halsen og tydelig skuffet trekker madamen seg tilbake i stillhet.
Ungene på misjonsstasjonen så det som en selvfølge at vi skulle kjøpe apen, ettersom vi selv ikke har noen barn….




MPP Horten, Kamerun

Snart tørketid...

Nå er de her. De er store, stygge og svarte. Et sikkert tegn på at det snart er tørketid. Med en krøkkete gange og en klønete framferd prøver de febrilsk å komme seg inn i leiligheta vår. Vi skyver de vekk når vi skal inn, og når vi skal ut løper vi synkront ut, på 1-2-3!
For de som er litt usikre på hva det er det skrives om, så er det gresshopper.
Mulig disse er en delikatesse i visse kretser, men jeg kommer aldri til å sette jekslene mine i slikt en skapning.

MPP'ene i Kamerun

Visepresidentens sølvbryllup

Vi ble invitert på visepresidentens sølvbryllup (visepresidenten i kirken), og det er tre ting vi kommer til å huske fra feiringen:

1) At visepresidenten valgte å ære ekteskapet! Ekteskapet er ikke
høyt aktet her, og det er i allefall ikke vanlig å feire sølvbryllup.




2) At presenningen vi hadde over oss gav etter for naturens krefter.




3) At vi drakk sterk ingefærsaft! Hun som serverte oss snakket mye og fort på fransk – etterpå skjønte vi at hun prøvde å advare oss. Vi tok en slurk og den brant i halsen i flere timer etterpå.




Dette er vår opplevelse. For den jevne kameruner og den drevne misjonær er det nok kun det første punktet som vies oppmerksomhet…

MPP Bjørseth, Kamerun

Hortenson Slangedrepar

Kom i hug mine tapre landsmenn:
I over tusen år har me kjempa i mot
hedninganes bloting og anna styggedom.
Ein viking vaknar til liv.

Jallarhornet bryt stillheita på misjonsmarka. Midgardsormen er nær.
Hortenson grip sverdet og stormar mot langhuset kor ungane blir opplærde i kristenmanns tru. Eit stort beist av eit udyr omringar langhuset. Han skuggar for sola og har ein eim av død og forderving.
Midgardsormen er no svolten på ungt kristenmannsblod.
Ungane hyler av skrekk og mødrene gøymer seg gråtande og ber om frelse. Hortenson går uredd direkte til angrep.
Det kalde stålet frå sverdet trengjer djupt inn i
Midgardsormen sitt skjellbelagte kjøt.
Midgardsormen vrir seg i smerte og skrik så høgt at
jorda ristar og hønene verpar. Hortenson løfter enno ein gong sverdet og med eit bestemt kraftanstrengande slag set han inn nådestøytet. Sverdet svingast og parterar beistet ein siste gong.
Ondskapen døyr ut i dei mørke auga og
halen gjer ein siste krampetrekning før han til slutt fell til jorda.
Midgardsormen er død.
Igjen er misjonsmarka ein trygg stad å leva, for ei stund…..

For å holde oss til fakta:
En relativt giftig grønn mamba på ca 30 cm lå og
slanget seg utenfor Den Norske Skolen her om dagen.
Som den ansvarsbevisste mann jeg er,
grep jeg en spade og parterte nøysommelig slangen i fire deler.
Det ble et naturlig samtaleemne rundt middagsbordet den dagen.




MPP Horten, Kamerun

Journee mondiale de l’enseignant. (Lærernes dag)

Det er en dag for det meste her i Kamerun. I dag var det lærernes dag. Som enhver lærer med respekt for seg selv har jeg gått til innkjøp av ”lærer-stoffet”. Jeg kunne velge mellom rosa og blått. Stein-Ove tegnet en drakt og skredderen kom og tok mål. I går kveld kom han med drakta og jeg skulle prøve den. Skjørtet fikk jeg ikke dratt lengre enn til midt oppå låra, og glidlåsen i toppen fikk jeg ikke igjen. Skredderen han nok tatt natta til hjelp, for i morges var han tilbake med drakta. Nå passet skjørtet fint, men toppen var noe for stor… Det får vi rette på senere. Jeg betalte skredderen rundt 65 kroner for jobben.
Rektor ved Den Norske skolen og jeg var på festplassen i byen i dag, for å feire lærernes dag. Sammen med flere hundre andre lærere hørte vi på taler og sang og vi masjerte. Oppstilt etter høyde og farge på stoff masjerte vi og hilste guvernøren og lamidoen.
Gruppetilhørighet er nok viktig her i Kamerun. Hvert år er det nytt stoff på kvinnedagen, lærerdagen, bondekvinnenes dag osv. Kor, prestekonene og andre grupper identifiserer seg også med like drakter. Det blir spennende å se hvor mange drakter jeg kommer tilbake med, og ikke minst hvor mange av dem jeg får bruk for i Norge. 

Du vet du ikke er i Norge når

- husene og naturen ser ut som dette!
- elevene på skoletur utbryter ”Oj! Se! En biiiil!”.
- du ikke har hatt internettilgang på over en uke.
- klærne som har hengt ute til tørk må strykes for å drepe egg som kan ha blitt lagt av insekter.
- naboen kommer og varsler om at det er en slange utenfor….
- du har vikeplikt fra høyre i rundkjøringer. Poenget blir liksom litt borte…
- det mest brukte instrumentet i gudstjenesten er trommer.
- du kjøper et brukt pledd på markedet….
- du får servert pizza hvor en av ingrediensene er maur.
- barn med foreldre fra østlandet har skarre-r.
- du daglig blir vekket 06:10 av en som vil selge deg fargerike gulvtepper av plast.
- en bit stratos fyller deg med stor glede og får deg til å synge ”Ja, vi elsker!” TAKK Nidar Bergene! 
- det nærmeste du kommer slalåm er å svinge unna hullene i veien.
- det står en kameruner under takrenna di og dusjer…
- når du møter en uniformert politimann med øl i hånda.

Fredagsbønn

Den Norske Skolen overvar forrige fredagsbønn.


Et stort antall muslimer samlet seg inni og utenfor moskeen utenfor Lamidoens oppholdssted. Lamidoen er en slags sultan og det er mange lamidoer rundt om i Kamerun. Det var tøft og se han ankomme moskeen.



Han ankom tett fulgt av mange vakter utrustet med tradisjonelle drakter og våpen. Når bønnen var ferdig returnerte lamidoen til sitt palass, tett fulgt av vaktene og til lyden av tradisjonelle blåseinstrumenter og trommer.