Yoko: Et lite stykke Afrika

Små hus spredt utover et rikt landskap. Dette er landsbyen Yoko. Ved veis ende kommer vi til et lite murhus - landsbyens kirke og store stolthet.
Vi blir mottatt som tilbakevendte romfarere. Her er det stor høytid når den hvite mann tar seg bryet med å avlegge dette avsidesliggende samfunn en visitt.
Vi blir plassert fremst i kirken ved siden av prest og kateket. Det er ikke en vanlig gudstjeneste i dag. Det er Don de récolte = Høsttakkefest. Her gir man penger, avling, en høne eller hva man måtte ha av goder. Ofringene går til lønninger, vedlikehold av kirke og kirkevekst.



Gavene blir gitt ved at de ulike givergruppene danser opp midtgangen og gir gaven til øredøvende sang og jubel fra resten av menigheten. Makan til takknemlighet skal du lete lenge etter! Man har for lengst glemt sin nordiske oppdragelse og med stor iver og innlevelse lar man seg villig rive med i den fargerike dansen. Det er populært at vi tar skikken dit vi kommer og at vi danser opp midtgangen på våre stive vikingelemmer.
Jubelen ville ingen ende ta da det ble annonsert at 2/3 av det totale pengebeløpet kom fra de bleke fremmøtte.


MPP'ene i Kamerun