Åpen himmel

Mørket senker seg over den Afrikanske savanne. En kjølig bris legger sine armer rundt meg og stryker meg forsiktig gjennom håret. Over meg er den klareste stjernehimmel jeg noen gang har sett.

Jeg befinner meg i en liten fulanilandsby på grensen til Chad. Det er ikke ofte denne landsbyen får besøk og enda sjeldnere av en hvit! Som den eneste hvite møter jeg mange sjenerte blikk og barna er i undring. Noen av de eldste kommer bort til meg og hilser erbødig. Alle snakker de Fulani.
Her er det ikke strøm så det er kun månen og noen oljelamper som bryter mørket.
Dette er hva jeg vil kalle en ekte misjonsmark.
I kveld skal mange av innbyggerne få se levende bilder for første gang. Nesten hele landsbyen er samlet til en begivenhet det vil bli snakket mye om.
Vi spenner opp et lerret på en ramme, setter på et par høytalere og bardunerer riggen fast.
Lerretet plasseres slik at det sitter folk på begge sider. De som sitter bak ser filmen speilvendt.
Et medbrakt aggregat skal stå for forsyningen av strøm til forestillingen.



Filmrullen blir nøysomlig tredd på sporene. Et gisp høres gjennom folkemengden i det filmfremviseren startes opp og høytalerne utbasunerer et knitrende strykeorkester.
Filmen er over 30 år gammel og har tittelen ”Jesus”.
Det er utrolig fascinerende å se og høre reaksjonene på folk mens de ser filmen. Noen blir redde og gjemmer seg når de ser slangen, Satan, på lerretet. Andre viser tydelig sin begeistring når de ser Jesus utføre mirakler og undre.

Det hele blir en overveldende opplevelse. Jeg er vitne til stjerneskuddenes forførende dans over himmelen akkompagnert av Jesu ord dubbet til fulani.


MPP Horten, Kamerun