Se min kjole

Opplevelsene er mange og varierte her i Kamerun. Vi har vært så heldige og fått være med på å besøke nyfødte barn og vært med på både bryllup og begravelse. Det gjør inntrykk.



Vi ble bedt i et bryllup. Stein-Ove kjente broren til bruden, men vi
hadde aldri møtt brudeparet før. Dagen startet med vielse på rådhuset.
Vi var de eneste to hvite der, likevel fikk vi sitte bakerst. Det var faktisk litt deilig. Den juridiske biten av bryllupet ble ordnet på rådhuset. Rådmannen spurte om de skulle ha et monogamt eller polygamt ekteskap. Salen jublet da de svarte monogamt.
Etter seremonien var det stor foto-session utenfor. Vi ble avfotografert sammen med brudeparet; vi var misjonærvennene deres.

Bruden hadde skiftet kjole da vi kom til kirken. Før de gav hverandre sitt ja, ble brudgommen døpt. Etter hvert ble vielsen preget av dans og jubel - slik bare afrikanere kan!

På festen hadde bruden kjole nummer tre for dagen.
Vi kom 1,5 t etter det skulle begynne, og det var lurt. Vi satt og ventet ca 30 min før det startet likevel. De har visst en tanke om at bryllupet ikke er vellykket hvis det ikke varer til over midnatt, derfor drøyer de med å starte.
Det startet med at vi fikk forsyne oss av et bord med mye mat.
Mye ulik mat; alt fra ris og salat til okseinnvoller og manjokk. Jeg, Bente, var ganske forsiktig, men Stein-Ove klarte ikke helt å si nei da damene rundt bordet sto og skrøt av hver sin rett.
Han fikk mye rart på tallerkenen, og han regelrett kaldsvettet der han satt og skulle prøve å spise.



Etter hvert skulle vi komme dansende fram mot brudeparet og overrekke gave.
Stein-Ove danset som bare han kan! Her er det slik at jo mer du vrikker og leer på deg, jo bedre.
Vi kastet inn håndkledet nærmere 01. Festen fortsatte i de sene nattetimer, så vi får håpe de synes de hadde en vellykket dag og at de får et godt ekteskap.

MPP Bjørseth, Kamerun