søndag 8. juni 2008

Plutselig hjemreise

Etter en ultralyd-undersøkelse i slutten av mai, ble det påvist at jeg hadde lite fostervann. Min amerikanske lege anbefalte meg å dra hjem til Norge for videre oppfølging. Jeg kjente jeg ble urolig, men lettet da det ble bestemt at jeg skulle til Norge.
Stein-Ove og jeg satte oss på et lite Sesnafly i Ngaoundèrè med retning Yaounde 28.mai.


Turen med Sesnaflyet var en opplevelse og gikk helt fint. Men jeg er utrolig glad for at Stein-Ove fulgte meg helt til Norge. Etter tre uker med diare og oppkast, lavt blodtrykk og lav blodprosent hadde jeg rett og slett ikke orket å reise alene.


Jeg blir tjoret fast i bakerst i flyet. Vi var fire passasjerer og en pilot.


Stein-Ove var rask til å ta tittelen co-pilot!

Vel hjemme i Norge fikk vi omsider ultralyd på Ullevål (de var litt redd for å ta meg inn pga at jeg hadde vært innom et afrikansk sykehus...). Den koslige legen vår kunne konstatere at nå var fostervannet på et fint nivå og hun skrøt av alt hun så! Vi var utrolig lettet og glade for dette.
Det tyder da på at siden jeg var såpass dehydrert hadde jeg fått lite fostervann. Tilbake i Norge stabiliserte mage og matlyst seg, og nå slipper vi å være bekymret.
Min kjære Stein-Ove kunne sette kursen tilbake til Kamerun for å gjøre ferdig arbeidet sitt der. Han kommer tilbake til Norge tidlig i juli.

Oppholdet mitt i Kamerun ble brått avsluttet, tre uker før tiden. Det var trist å ta farvel med kollegaer og venner, men jeg sitter igjen med mange gode opplevelser og minner for livet.
Jeg ville aldri ha vært foruten dette året!

MPP Bjørseth, Norge