Yoko: Et lite stykke Afrika

Små hus spredt utover et rikt landskap. Dette er landsbyen Yoko. Ved veis ende kommer vi til et lite murhus - landsbyens kirke og store stolthet.
Vi blir mottatt som tilbakevendte romfarere. Her er det stor høytid når den hvite mann tar seg bryet med å avlegge dette avsidesliggende samfunn en visitt.
Vi blir plassert fremst i kirken ved siden av prest og kateket. Det er ikke en vanlig gudstjeneste i dag. Det er Don de récolte = Høsttakkefest. Her gir man penger, avling, en høne eller hva man måtte ha av goder. Ofringene går til lønninger, vedlikehold av kirke og kirkevekst.



Gavene blir gitt ved at de ulike givergruppene danser opp midtgangen og gir gaven til øredøvende sang og jubel fra resten av menigheten. Makan til takknemlighet skal du lete lenge etter! Man har for lengst glemt sin nordiske oppdragelse og med stor iver og innlevelse lar man seg villig rive med i den fargerike dansen. Det er populært at vi tar skikken dit vi kommer og at vi danser opp midtgangen på våre stive vikingelemmer.
Jubelen ville ingen ende ta da det ble annonsert at 2/3 av det totale pengebeløpet kom fra de bleke fremmøtte.


MPP'ene i Kamerun

Åpen himmel

Mørket senker seg over den Afrikanske savanne. En kjølig bris legger sine armer rundt meg og stryker meg forsiktig gjennom håret. Over meg er den klareste stjernehimmel jeg noen gang har sett.

Jeg befinner meg i en liten fulanilandsby på grensen til Chad. Det er ikke ofte denne landsbyen får besøk og enda sjeldnere av en hvit! Som den eneste hvite møter jeg mange sjenerte blikk og barna er i undring. Noen av de eldste kommer bort til meg og hilser erbødig. Alle snakker de Fulani.
Her er det ikke strøm så det er kun månen og noen oljelamper som bryter mørket.
Dette er hva jeg vil kalle en ekte misjonsmark.
I kveld skal mange av innbyggerne få se levende bilder for første gang. Nesten hele landsbyen er samlet til en begivenhet det vil bli snakket mye om.
Vi spenner opp et lerret på en ramme, setter på et par høytalere og bardunerer riggen fast.
Lerretet plasseres slik at det sitter folk på begge sider. De som sitter bak ser filmen speilvendt.
Et medbrakt aggregat skal stå for forsyningen av strøm til forestillingen.



Filmrullen blir nøysomlig tredd på sporene. Et gisp høres gjennom folkemengden i det filmfremviseren startes opp og høytalerne utbasunerer et knitrende strykeorkester.
Filmen er over 30 år gammel og har tittelen ”Jesus”.
Det er utrolig fascinerende å se og høre reaksjonene på folk mens de ser filmen. Noen blir redde og gjemmer seg når de ser slangen, Satan, på lerretet. Andre viser tydelig sin begeistring når de ser Jesus utføre mirakler og undre.

Det hele blir en overveldende opplevelse. Jeg er vitne til stjerneskuddenes forførende dans over himmelen akkompagnert av Jesu ord dubbet til fulani.


MPP Horten, Kamerun

Bønnehytta

Her på stasjonen har vi et hus som er bygd etter gammel kamerunsk byggeskikk. Det er et rundt lite murhus med stråtak. Hver søndag ettermiddag samles de norske her til en liten barnesamling. Vi bytter på å ha andakt. Bildet er tatt fra en søndag jeg var i ilden.



MPP Bjørseth, Kamerun

Den Norske Skolen i Kamerun

Etter forespørsel fra blogg-lesere kommer
nå litt om Den Norske Skolen.



Midt på 80-tallet var det over 40 elever på skolen.
I 2004 var det ingen.
Flere interessenter ville da kjøpe skolen, men
NMS sin representant i Kamerun sto standhaftig i mot og tviholdt på fasilitetene.

I 2005 var det 50-års jubileum for DNS i Kamerun og det var
én elev på skolen. Året etter var det to elever og nå i 2007 er det ti elever.

Skolen fungerer omtrent som en grendeskole; 10 elever er fordelt på 6 trinn.
1.-3. trinn sitter i samme klasserom, det samme gjør
4., 5. og 8. trinn
Vi er tre lærerinner på skolen. Stein-Ove og Mario (ettåringene) stepper inn som vikarer og hjelper til på turer i blant.
Skolen er godt utrustet med blant annet basseng, sløydsal, bibliotek, kjøkken, fire undervisningsrom, konkretiseringsmateriell og datamaskiner.
Hver dag spiser vi lunsj under det store mangotreet du ser midt i bildet.

I tillegg til de vanlige fagene, får barna to timer franskundervisning i uka og det legges opp til ulike utflukter i lokalmiljøet.
Skolen har til nå besøkt en stor frukt og grønnsaksåker, en smed, et sykehus, sett muslimenes fredagsbønn, vært med på feiring av avslutningen av Ramadan og vært på overnattingstur til Mballang (misjonærenes feriehus). Der sov vi sammen med flaggermus og biller all mass… Det er tøffe unger vi har med å gjøre her, skjønner du. Jeg var takknemmelig for mitt usedvanlig gode sovehjerte, jeg lukket øyne og ører og sov med myggnettingen godt stappet inn under madrassen.
Stein-Ove sov derimot minimalt den natta. Han lå med lommelykta i hånda og lyste bort flaggermusene.

Misjonærbarna lærer å kjenne Kamerun både gjennom skole og fritid. De får med seg en god ballast i livet. Når de skal hjem til Norge er det en viss fare for overvekt i bagasjen – overvekt i form av opplevelser, inntrykk og erfaringer.

MPP'ene i Kamerun.

Si hei til Madeleine

Madeleine, hushjelpa vår, tropper trofast opp 07:30
tre ganger i uka.
Hun vasker klærne våre for hånd, stryker dem, vasker i huset og lager middag, kaker og brød.
Her er hun i gang med å lage gojav-syltetøy til oss.
Stein-Oves kreativitet er ikke lagt på is. Han tok syltetøyet, blandet det med d'jinobrus, frøs det, duppet isen i smeltet sjokolade og frøys den igjen. Voila: lollipop is

MPP Bjørseth, Kamerun

African Idol 2008

Del 2
Kun lyden av tilfredse gresshopper og en dryppende kran er å høre. Luften ligger tung og klam i matsalen på skolens internat.
I gjenskinnet fra en spektakulær solnedgang ser man silhuettene av en gruppe nervøse ungdommer. Silhuettene av deltagerne på ”African Idol 2008”.

Et kor fra Kamerun skal reise til Norge på turnè sommeren 2008.
17 korister skal velges ut fra en håndplukket gruppe på 40 ungdommer.

Etnomusolog Anders Rønningen er African Idol’s svar på Idolgrunnlegger Simon Cowell :)
Med sin eksklusive finstemte musikalitet, har Mr. Rønningen fått det interessante oppdrag å stå for utvelgelsen i ”African Idol 2008”. I to uker har han vært her i Kamerun og observert, kommet med gode råd og med enkle grep fått koret til å bli enda bedre.
Utvelgelsen er ikke enkel og med så mange gode sangere ble det nødvendig med en audition.
I god Idolstil ble hver enkel deltager testet. I tillegg til å synge måtte hver deltager presentere seg for så å bli fotografert og filmet.
En etter en kom de inn i et lite klasserom - tydelig preget av stundens alvor. Noen av deltagerne var så nervøse at de hyperventilerte, mens andre sprudlet frimodig og danset mens de sang.
Dagen etter audition holdt koret en liten konsert for misjonærene og kirkeledelsen.
Koret har nå fått navnet Malaïka og de leverte en fabelaktig konsert.
Malaïka betyr engler.

Mr. Rønningen har nå fått en oversikt over hver deltager og
det blir nå lettere å skille de kjempegode fra de gode.


Mr. Horten og Mr. Rønningen før korets første offentlige konsert.

Fortsettelse følger...

MPP Horten, Kamerun