Mat på kamerunsk vis.

Mat skal spises med henda i Kamerun, rettere sagt; med høyre hånd.
Her er jeg ute på fiskerestaurant sammen med de norske misjonærdamene. Stein-Ove var ute med gutta kvelden etter.
Ordet restaurant gir dere nok litt feil inntrykk. Stedet ligner et kamerunsk bolighus og vi fikk tildelt et rom for oss selv.
Fisken lå i ei balje utenfor, og vi fikk velge oss en før dama grillet den.



Stein-Ove er ingen fiskeelsker, men jeg synes det var godt. Det syntes visst ikke magen min...
Jeg var syk i et par dager etterpå...

MPP Bjørseth, Kamerun

Piknik med Christine.

Dette er min nye venninne Christine, en aktiv dame med godt humør.
På søndag ble jeg invitert hjem til henne. Hun bor i et murhus med jordgulv og bølgeblikktak.
Vi gikk en tur opp på en høyde med utsikt over Burkina (bydelen Christine bor i), og hadde piknik i solsteken. Det er veldig kjekt å være med henne. Hun kan veldig lite engelsk, så min dårlige fransk må til pers. Hun er så glad for at jeg prøver meg på fransk, og gir meg poeng etter hvor gode setningene mine er (jeg har ikke fått 10/10 enda… ).
Praten går om både store og små ting her i verden.
Jeg møter mange herlige kamerunere og bare gleder meg til å kunne kommunisere bedre med dem!

Utsikten fra høyden vi var på.





MPP Bjørseth, Kamerun

Fulle hus!

Rett utenfor misjonsstasjonen bygges det nå en ny stor kirke.
Den skal innvies i februar 08.
På spørsmål om hvor mange den rommet, fikk jeg til svar ”Den rommer 1500 nordmenn, men 2000 kamerunesere!” (Som sagt så sitter de trangt, ja.)
Det blir spennende å være med på åpningen.
Like utenfor byen bygges det også en ny kirke. Ulike mennesker er blitt bedt om å komme med forslag til utsmykking av kirken.
Stein-Ove er en av dem. Spennende!

Det er godt at det trengs nye kirkebygg - folk strømmer til. Kommer du forsent til gudstjenesten en dag (slik vi gjorde forrige søndag), risikerer du å bli stående utenfor.




MPP Bjørseth, Kamerun

DET ER UTROLIG

Det er utrolig
* hvor høy lyd gresshoppene lager
* hvor mye vann man bruker i løpet av et døgn. Det merkes når vannet plutselig er borte.
* hvor mange ganger vi har brukt duck-tapen etter at vi kom til Kamerun. Den funker på alt fra å tape slitte joggesko til å tette hull i myggnettingen.
* at folk i Norge ikke setter mer pris på asfalterte veier, god sjokolade, demokratiet, forutsigbarhet og det å drikke rett fra springen.
* hvor mange som får plass på en kirkebenk.

* herlig å få tilbringe et år i Kamerun!

(På bildet heller jeg kokt, avkjølt vann i et filter. Voila --> drikkevann.)

MPP Bjørseth, Kamerun

Credo

Nå er MPP Horten’s misjonstjeneste på alvor tatt til.
Man har forlatt den trygge norske gettoen til fordel for
ett sosialiseringsprosjekt som er en misjonær verdig.

Jeg oppsøker nesten helt frivillig et kamerunsk kor med
navn Credo, som har øvelse en gang i uka.
Korets leder gir meg valget mellom tenor eller bass.
(Jeg tenker at som bass skeier man ikke ut på
galeien med de høye tonene…)
Nå står jeg her, som et fullverdig medlem,
midt i den mørke bassklynga.
Jeg skiller meg betraktelig ut der jeg står, sykelig blek,
nesten radioaktiv og gløder litt flaut.
På min høyre side har vi en liten sak av en mann på ca 1,50.
Han peker bestemt på hvor i teksten vi er og
er tydelig misfornøyd med min franskuttale.
På min venstre side har vi en røslig kar. En koselig bamse som
fylles av liv og glede når han brummer.
Etter noen sanger krydret med litt koreografi, er det bevertning.
Brusflasker blir delt ut og jeg oppfatter ordet popkorn.

Det blir også servert en skål med en slags lunken risgrøtsuppe.
Vellingen ser ut til å være nær beslektet med tapetklister og
den venter utålmodig på å bli vomfyll. Skepsisen er stor,
men jeg gir vellingen en sjanse og tvinger den motvillig i meg.
Som den veloppdragene unge mann jeg er, smiler jeg tappert og
bruker god tid på svelgeintervallene. Til min store forundring
så er spiseskikkene i Kamerun noe annerledes.
Her sitter kameruneserne og nesten spiser om kapp.
Velling, popkorn og boblevann fortæres i ekspressfart.
Jeg blir litt satt ut og havner fort i bakevja.
Min lett ømfintlige og sarte mage begynner seriøst å
gjøre opprør og jeg kaldsvetter.
Ingen sulten lillebror å bytte skål med og ingen blomsterpotte å
deponere vellingen i.
Stolt og fornøyd over først å ha svelget en munnfull,
så kommer skuffelsen når det ikke ser ut til å minke på beholdningen. Jeg begynner å bli en smule desperat.
Bortgjemt i en dyp sofastol sitter jeg oppkavet og
tvinger skjelvende i meg det siste av vellinga.
Folk har spist opp og som den største selvfølgelighet her i Kamerun,
er det nå på tide å gå hjem. Kvelden er definitivt over og
her sitter jeg alene igjen med en full colaflaske og med fanget fullt av popkorn. Jeg tar sats, knar i meg en stor porsjon popkorn,
trekker pusten dypt og styrter i meg den lett kulserende leskedrikken.
Det bruser i nesen, rumler i magen og det blir tivoli i hodet.
Oppblåst og svimmel kommer jeg meg opp i vertikal stilling.
Man takker for samværet og sjangler lett svaiende ut.
En rumlende kordebutant returnerer til basen.


MPP Horten, Kamerun



På tom mage og av full hals sang man for nærmere 600 glade kirkegjengere, under søndagens gudstjeneste.

Velkommen kjære lille Lukas!

Må vie litt plass her til en fantastisk stor begivenhet:
Lille skjønne Lukas ble født 30.august 2007.
Gjertrud og Jon er stolte foreldre, og jeg er en stolt og glad tante!
På sånne dager er det rart å være så langt unna, men trøsten er at vi ikke hadde fått kose med han uansett nå, for Gjertrud og Jon bor i USA. Men vi skal ta det igjen!
Vi er veldig glade for at den lille skjønne familien har det bra!

MPP Bjørseth, Kamerun

Hompetitten

Vi disponerer nå en bil! Veldig greit å kunne bevege seg litt på egenhånd.
Stein-Ove måtte være sjåfør den første turen. Det er mye å passe på i trafikkbildet her i byen: folk og dyr, vågale motorsykkeltaxier, vikeplikt fra høyre i rundkjøring og store hull i veien (det er en del av dem nå i regntida).
Det er ca to kilometer inn til sentrum, så det går greit å gå, men det er for langt å gå når en har ærender som å skifte gassflasker og å handle mat.

MPP Bjørseth, Kamerun